Jeg er forvirret. Hjerte og hjerne gallopperer i stikk motsatte retninger når jeg ser bilde av en frossen syrisk gutt bak et netting-gjerde i Sør-Varanger. Hvis han har flyktet fra krig og terror og forfølgelse og umenneskelighet og havnet så langt hjemmenfra som i Kirkenes, så må vi da invitere ham inn, gi ham en seng med rent sengetøy og god mat og (minst) en klem og holde godt rundt ham og hviske inn i øret hans: «Nå er du trygg!»

«Streng og rettferdig» er blitt et mantra. Hvem kan være uenig i det? Hva er motsatsen? Snill og tilfeldig?? Dit vil vel ingen…….

«Vi må kunne integrere dem vi tar imot», sier de som har ansvar og greie på dette. Det høres veldig riktig ut. Men kunne det tenkes at noen av dem som banker på døren vår nå faktisk ikke har lyst til å bli her lenger enn nødvendig? Litt som nordmenn som flyktet til Sverige under krigen: Det var en unntakstilstand, og de fleste hadde ett ønske: Å vende tilbake når krigen tok slutt.

Kunne vi motta flyktninger i dag med samme holdning? Ha stor takhøyde for en midlertidighet, vise varme og omtanke – helt uten noe ønske om integrering eller «fornorsking»? I visshet om at den dagen det er mulig å reise hjem, vil de fleste vanlige mennesker gjøre akkurat det……

En annen ting forvirrer meg også: Vi liker jo å tro at vi er Verdensmestre i Fred, Forsoning, Forhandlinger og etpar andre greier her på Berget. «Oslo-Avtalen» er et begrep som appellerer til vår nasjonale stolthet – selv om det fortsatt er et stykke igjen til det er fred i Midt-Østen, til tross for vår internasjonalt anerkjente innsats…….

Men når det kommer til innvandring og flyktninger og asylsøkere gir vi gladelig slipp på rollen som moralske veivisere: Her er det Sverige og Danmark som «bestemmer»: Vi kan selvfølgelig ikke legge oss på en annen linje enn våre naboland. Jeg undres: Kunne vi ha påvirket den nordiske holdningen innenfor dette fryktelig vanskelige området hvis vi hadde ønsket det? Jeg synes passiviteten er påfallende………

Men først og fremst misliker jeg at Myndighetene ikke ser ut til å ha noe som helst ønske om å redusere min forvirring eller bringe orden i begrepsbruket. Når jeg ønsker å gi en syrisk gutt en klem, snakker Listhaug om menneskesmuglere. Når jeg gjerne vil vite mer om antall og bakgrunn og årsaker, snakker Listhaug fortsatt om menneskesmuglere.  Og når jeg tenker at vi må ha hjerte- og husrom for krigsflyktninger som har opplevd grusomheter vi ikke kan forestille oss, velger Listhaug fortsatt å fokusere på menneskesmuglere……..

Dette er intet angrep på integreringsminister Listhaug: Hun et plassert på en uriaspost, og hun gjør jobben sin! Men det Stortingsflertallet vi har valgt, fraskriver seg ansvaret for den redde, frosne gutten bak gjerdet i Kirkenes: Flertallet mener at det er viktigere å være prinsippfast og prinsipiell, enn å sørge for at verdens rikeste land tar vare på en redd liten gutt som har flyktet fra krig og mistet alt.

«Norske Verdier» blir brukt som hedersord i mange sammenhenger. Jeg lurer på hva gutten bak gjerdet på Storskog tenker om Norske Verdier?