Noen av mine gode venner er såkalt «offentlige personer». Jeg har forstått at når man er en «offentlig person» må man finne seg i at alle sider av livet kan offentliggjøres og utleveres. Som mangeårig journalist undrer jeg meg allikevel over at pressen slipper så lett unna konsekvensene av egen journalistikk.

Sist ut i rekken blant mine venner er Per-Kristian Foss. Han har vært ute en uværsnatt før, og er definitivt i stand til å forsvare seg uten min hjelp. Mitt anliggende er ikke Riksrevisoren, men journalistikken:

Dagens Næringsliv, (min gamle arbeidsplass), bruker i dag tre sider på i hovedsak å fortelle hvilken dårlig leder Per-Kristian Foss er. Grunnlaget og utgangspunktet er en intern rapport som er ett år gammel.  Langt nede i spaltene fremgår det at rapporten har ført til betydelig bedre kommunikasjon, og at Per-Kristian har tatt «sjølkritikk» på flere punkter.

Men oppslaget er allikevel at Foss er en dårlig leder! Hvem er kildene for oppslaget, bortsett fra en ett år gammel rapport? Det får vi ikke vite, fordi Dagens Næringsliv selvfølgelig velger både hvem de snakker med og hvilke kilder de offentliggjør.

Nå er det sånn at landets Riksrevisor utnevnes av Stortinget, og vårt nye Storting står selvfølgelig fritt til å utnevne en ny Riksrevisor. Oppslagene om Per Kristian Foss’ manglende lederegenskaper, basert på en rapport fra ett år tilbake, trenger nødvendigvis ikke å være relatert til dette nyvalget…………. men kanskje har noen sett seg tjent med å lekke denne rapporten akkurat nå? Det er vel ikke helt utenkelig at krefter i opposisjonen kunne tenke seg å lansere sin egen kandidat til dette viktige vervet? Som de sier i meglermiljøet: «Timing is everything»…..