Akkurat sånn var det den gangen jeg reiste mye i jobben og hadde både «sølv»- og «gullkort» på både SAS, Lufthansa og BA – og da er vi tilbake på 80-tallet, altså nesten tredve år siden. Jeg var ofte eneste hunkjønn både i «loungen» og på møter og konferanser.
Jeg tror nok vi har flere kvinner i ledende posisjoner nå, enn vi hadde på 80-tallet. Men misforholdet er fortsatt voldsomt! Og da er det jeg spør meg selv: Finnes det fortsatt strukturer eller «glasstak» som gjør at kvinner ikke når opp i næringsliv og maktstrukturer? Eller er det rett og slett sånn at vi ikke vil?
Har mange kvinner andre prioriteringer og et annet verdisett enn menn? Er vi mindre opptatt av titler og gullkort og lounger og styreverv? Velger vi bort «makt» til fordel for…… hva da?
Har vi kommet dit at menn og kvinner har like muligheter, men bruker dem ulikt? Hvilke konklusjoner kan vi trekke av det?
nå er det boarding……… 🙂