Høsten er en travel tid for de fleste. (Og i dag er det akkurat ni uker til julaften). Vi som ble voksne da Time Management-bølgen skyllet innover oss, skriver vel fortsatt lister og notater om alle våre gjøremål – og merker dem med koder og farger for å være sikre  at vi Prioriterer Riktig

Selv om jeg ikke er i full jobb, er jeg like fullt en slave av Travelheten. Alt som burde og skulle vært gjort. Modale hjelpeverb (burde, skulle, måtte osv) burde (!) vært fjernet både fra språket og bevisstheten!

Midt oppi listeskriving og fargekoding og prioriteringer dumpet jeg over et dikt det er lenge siden jeg har lest. Som handler om motvekten, selve antitesen, til all vår travelhet. Halldis Moren Vesaas’ vakre «Tre vers til mor».

Jeg sank ned og lot meg oppsluke av språk og rytme og mening.

Og fikk litt mer perspektiv over min nærsynte travelhet.

Å være i livet:

I

Dette: Å være i livet

Open for alt ikring

Bunden med sterke røter

til menneske og til ting.

Gi både hjarte og hender

i omsorg som aldri svik,

var det som gav meining til tida di,

og let deg få kjenne deg rik.

II

Den som er rik vil ha seg

eit hus som er såleis bygt

at alle som høyrer til huset

kjenner det godt og trygt,

og såleis at framande gjerne

kjem innom dørene der

og auker den rikdom som finst der før

med alt det dei sjølve er.

III

Fattig var du om aldri

i livet du kjenne fekk

at mellom deg og dei andre

levande straumer gjekk

av tillit og varme som styrkte

kvart band som til livet deg batt,

og lar deg få kjenne, når alt blir gjort opp,

at meir enn du gav, fekk du att.